Jeg kan sitte i Oslo og lengte etter min barndoms landskap. De lange horisontlinjene langs Mjøsa, grønne bygder, fjell og vannet som reflekterer himmelens farger. Dette landskapet ligger som en klangbunn i mine malerier. Det er dette landskapet jeg føler meg forbundet med. Det kommer frem som stemninger i mitt maleri. I naturens linjer, former og farger finner jeg energi. Men jeg maler abstrakt. MIne bilder er derfor ikke alltid gjenkjennelige som landskap. Form og farge tar over.

 

Sosiale medier